Info

Påloggingsfunksjonen til nettsiden er fjernet, grunnet ombygging til å vere en ren infoside om organisasjonen.

Dokumenter

Støttespillere

  

RapidSSL SEAL 90x50

Akuttutvalget foreslår nasjonale responstider

Akuttutvalget foreslår nasjonale responstider på 8, 12 og 25 minutter avhengig av befolkningsgrunnlag. Ambulanseforbundet i Delta er fornøyd: Et skritt i riktig retning.        

Erik Kollerud

‑ Dette er en sak som Delta har sloss for i mange år. Det er livsviktig for pasientene og bra for de ansatte, sier Delta-leder Erik Kollerud.

 

 

 

 

Et skritt i riktig retning

– Vi er fornøyd med at det foreslås innført nasjonale responstider. Det er et krav Ambulanseforbundet og Delta har fremmet lenge. Dette er et skritt i riktig retning, sier leder Ola Yttre i Ambulanseforbundet.

Utvalget foreslår at responstider blir en kvalitetsindikator. Utvalget foreslår likevel ikke forskriftsfesting.

Ola Yttre

‑ Det er uansett en viktig formalisering, mener Yttre, som ønsker å se noe nærmere på de foreslåtte kriteriene for ulike responstider.

 

 

 

 

Akuttutvalget fremla sin innstilling fredag ettermiddag.

Utvalget ble oppnevnt høsten 2013 med oppdrag å utrede den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus og de frivilliges rolle i akuttberedskapen. Utvalget har vært ledet av fylkesmann Ann-Kristin Olsen.

Les mer på Ambulanseforbundet sine nettsider.

Færre og større brann- og redningsvesen

DSB oversendte i dag et beslutningsgrunnlag for ny organisering av brann- og redningsvesenet til Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Departementet anbefales å gi sin tilslutning til utarbeidelse av et statlig pålegg til kommunene om regionalt samarbeid om brann- og redningsoppgaver.

Brann- og redningsvesenene er en svært viktig ressurs for det samlede samfunnssikkerhetsarbeidet. Brannsikkerhet er et kommunalt ansvar, noe som innebærer at kommunen plikter å stille de midler som trengs for gjennomføring av lovens bestemmelse, til rådighet for brann- og redningsvesenet.

Mange kommuner ikke har økonomisk evne til å bygge ut et fullgodt brann- og redningsvesen. Dermed oppstår forskjeller i organisering, kvalitet, effektivitet, kapasitet og evnen til å forebygge og håndtere branner. Utfordringene har siden 1970 vært forsøkt løst gjennom en lovfestet plikt for kommunene til å samarbeide om lovpålagte brannverntiltak. Når vi i 2015 fremdeles ikke har oppnådd tilstrekkelig grad av samarbeid, anses det imidlertid nødvendig med sterkere grad av statlig styring, gjennom etablering av robuste regionale brann- og redningsvesen. Les mer på DSB.no

Nå kommer de hvite ambulansene

Om nøyaktig ei uke settes fem hvite syketransportbiler i drift i Salten. Bilene skal sørge for transport av sengeliggende pasienter. 

– Men det er stor forskjell på de ordinære gule ambulansene, og på de nye hvite bilene. En gul ambulanse har akuttbredskap og høyt kvalifisert personell. Vi er mer som en avansert drosje. Vi henter pasienter som av forskjellige årsaker må ligge, frakter pasienter som skrives ut av sykehuset og skal i institusjon eller hjem, sier Leif Lindstrøm i Nordland Personbefordring. 

Nordland Personbefordring skal drifte pasienttransporten i Salten fra 1. desember. Helse Nord, Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset la ut anbudet på ny syketransport i hele fylket. Men foreløpig er det bare i Salten vi får se de nye hvite bilene.

Les mer: Nå kommer de hvite ambulansene

Vil styrke ambulansetjenesten

I en egen pressemelding i forbindelse med lanseringen av Nasjonal helse- og sykehusplan står det at ambulansetjenesten har en avgjørende rolle i akuttberedskapen.

Les også: «Ambulansetjenesten får større betydning enn før»

«Norge har svært gode akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Vi skal fortsette og utvikle disse tjenestene. Ambulansetjenesten har en avgjørende rolle i akuttberedskapen. I Nasjonal helse- og sykehusplan legger regjeringen til rette for å styrke ambulansetjenesten.»

Les også: Ti sykehus kan miste akuttfunksjonen

Videre: 

– Oppgavedeling mellom sykehus og ambulansetjenester må ses i sammenheng. Dersom det gjøres endringer i akuttberedskapen ved sykehus, må det samtidig gjøres en gjennomgang og styrking av bil-, båt- og luftambulansetjenesten, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Les mer på Ambulanseforum sine nettsider.

Ny nasjonal helse- og sykehusplan

På en pressekonferanse på Ringerike sykehus la helseminister Bent Høie fram en nasjonal helse- og sykehusplan som skal stake ut kursen for landets sykehus i årene framover. Den store diskusjonen i tiden før framleggelsen har vært Høies ønske om å fjerne akuttkirurgien fra lokalsykehusene.

– Vi skal ha en desentralisert struktur, fordi det er en del av løsningen. Vi skal ha en ryggrad av sykehus som sikrer beredskap og øyeblikkelig hjelp, sier helseminister Bent Høie.

Helseministeren nevner fire typer sykehus, som skal ha ulik kompetanse.

  • Regionsykehus - hovedsykehuset i regionen
  • Stort akuttsykehus - et befolkningsgrunnlag på minst 60-80.000
  • Akuttsykehus - skal ha minst akuttfunksjon innen indremedisin, anestesi og planlagt kirurgi
  • Sykehus uten akuttfunksjoner

Og videre la helseministeren fram to scenarier for sykehusstrukturen fremover. Det ene bygger på forslaget om et befolkningsgrunnlag på minst 60-80.000 for å beholde akuttkirurgi. Fem sykehus vil kunne bestå som akuttsykehus med minimum indremedisin, anestesi og planlagt kirurgi, men dermed miste akuttkirurgien. Det er Volda, Narvik, Lofoten, Stord og Flekkefjord.

Det andre scenariet bygger på at alle sykehus med akuttfunksjoner skal ha døgnkontinuerlig beredskap i både indremedisin, generell kirurgi og anestesi. Da kan 10 sykehus miste akuttfunksjonen. Det er Odda, Lørdal, Nordfjord, Kongsberg, Elverum og de fem tidligere nevnte.

Les mer på NRK.no

Over 200 innspill til hovedseter i de nye politidistriktene

Tirsdag gikk høringsfristen ut for politiets nye hovedseter. Politidirektoratet (POD) fikk inn en stor mengde svar.

5. oktober la POD fram forslaget til hovedseter i de nye politidistriktene.                        

Forslaget ble sendt ut på bred høring til kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene, DSB, politidistriktene, tjenestemannsorganisasjonene, 110-sentralene (ledere og styrer) og departementene.

Fristen var satt til tirsdag 17. november, og i dag la POD ut høringssvarene. De var det mange av. Over 200 svar kom inn før fristens utløp.                        

- Høringsrunden er viktig for å sikre best mulig beslutninger om hovedsetene i de nye politidistriktene. Høringsinstansene kan ha fakta og vurderinger som blir viktige når vi skal ta den endelige avgjørelsen, sier avdelingsdirektør Frede Hermansen i POD i en pressemelding. Les mer på Politiforum sine nettsider.