Info

Påloggingsfunksjonen til nettsiden er fjernet, grunnet ombygging til å vere en ren infoside om organisasjonen.

Dokumenter

Støttespillere

  

RapidSSL SEAL 90x50

Rapport: – Det nye naudnettet er sårbart og lite robust under ekstremvêr

Norge sitt nye naudnett viste klare svakheiter. Det er konklusjonen til Det Norske Veritas, som har granska korleis naudnettet fungerte under ekstremvêret «Tor».

MISTA KONTAKTEN: Det nye digitale naudnettet som no er rulla ut til heile landet, gjer at alle naudetatane kan kommunisere. Men då vinterstormen «Tor» herja, fall fleire av basestasjonane ut.

I januar i år slo «Tor» innover Vestlandet. I fleire område vart dette den første store testen på det digitale naudnettet som har kosta fleire milliardar kroner.

No viser ein Veritas-rapport tinga av Direktoratet for nødkommunikasjon at til saman 175 naudnett-basestasjonar vart sett ut av spel etter uvêret.

Nokre av desse hadde eit avbrot på berre få minutt. 120 basestasjonar var ute i meir enn 10 minutt.

«Det største antall basestasjonar med utfall for Nødnett var rundt midnatt natt til 30. januar og store område var utan dekning.», heiter det i rapporten.

"Vi har merka at det ikkje var så robust som vi kanskje hadde håpa og trudd", seier Tor Helge Lyngstøl, Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon.

Direktør Tor Helge Lyngstøl i Direktoratet for naudkommunikasjon legg ikkje skjul på at dei har ein jobb å gjere.

– Vi bør sjå på basestasjonane som har falle ut, og sørge for at stasjonane vi no ser er sårbare, ikkje får store konsekvensar for andre basestasjonar viss vi skulle få utfall. Kort sagt prøve å prioritere dei tiltak innan for dei rammene vi har, slik at det blir best mogleg robust, seier Lyngstøl til NRK. Les mer på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider...

 

Beredskap mot drukningsulykker

Dagens lokalisering av redningsdykkerberedskapen er for tilfeldig til at den kan kalles landsdekkende. I tillegg til å vurdere forsterkning av dykkerberedskapen, mener DSB at styrket evne til overflateredning og forebyggende tiltak kan bidra til færre drukningsulykker.

De siste årene har det gjennomsnittlig omkommet ca. 90 personer hvert år i Norge som følge av drukning.  Redningsdykkerberedskapen er fordelt på 18 steder spredt rundt i Norge. 16 av disse er brann- og redningsvesen, mens to er frivillige aktører.

Det finnes ingen nasjonale krav om redningsdykkerberedskap. Den enkelte kommune er pliktig til å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser som også omfatter behovet for eventuell beredskap mot drukningsulykker.

– Vi er opptatt av at alle innbyggere skal ha en tilstrekkelig sikkerhet mot drukningsulykker. Det er imidlertid vanskelig å konkludere med om det er hensiktsmessig å etablere redningsdykkerberedskap i alle landets kommuner, sier assisterende direktør Per K. Brekke i DSB.

Redningsdykking utøves av personell med kort responstid, som er opplært til å rykke ut med et spesialtrent redningsdykkerteam til et skadested og dykke ned til 30 meter for å redde menneskeliv.

– For mange brann- og redningsvesen er det et godt alternativ å etablere overflateredning, som både er rimeligere og i mange tilfeller tilstrekkelig for å redde liv og helse. Vi mener det er viktig å styrke brann- og redningsvesenets evne til å drive overflateredning, sier Brekke. Les mer på nettsidene til DsB.no...

 

Krever bedre forsikringsdekning for ambulansepersonell

YS Spekter vil ha bedret forsikringsdekning og risikotillegg for ambulansepersonell. Årsaken er dokumentert økt risiko for ambulansepersonell.

Deltas medlemmer innenfor ambulansetjenesten, opplever stadig større risiko knyttet til ambulanseoppdrag. En spørreundersøkelse utført blant medlemmene i Ambulanseforbundet i Delta viser at 47 prosent er blitt utsatt for vold eller trusler de siste 12 måneder. 

En kartlegging av hvilke forsikringsordninger som gjelder for ambulansepersonell når de er ute på oppdrag viser variasjoner fra en utbetaling på 10-15 G opp til 70 G ved ulykker som medfører invaliditet eller død. Les mer på Ambulanseforbundet sine nettsider...

Norsk og svensk nødnett skal kobles sammen

Norges landsdekkende nødnett skal kobles sammen med det svenske Rakel-nettet. Samarbeidet skal styrke og forenkle arbeidet ved kriser og ulykker, opplyser Justis- og beredskapsdepartementet.

Sammenkobling av nødnettene bidrar til at brukere fra blant annet politi, brannvesen og helsetjenesten i både Sverige og Norge får mulighet til å ta med seg radioterminalen ved innsats i nabolandet og kan kommunisere sammen.

– Vi står ovenfor internasjonale utfordringer hvor samarbeid er viktig for å forebygge og håndtere kriminalitet og andre hendelser. Ved å legge til rette for god kommunikasjon letter vi samarbeidet med Sverige og øker beredskapen i grenseområdene, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp), i en pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet fredag. Les mer på Brannmannen.no...

Nå kommer superbrannbilene...

I løpet av året skal hele 37 splitter nye «standard» hitech brannbiler leveres rundt i Norge. Samtidig kritiseres norske kommuner å kaste bort millioner av kroner på sære spesialkrav som gjør brannbilene langt dyrere enn de trenger å være.

Bilene får blant annet et infrarødt kamera i front, som kan «lese» brannen og gjøre mannskapet i stand å styre vannkanonene og følge med på en skjerm inni bilen. Her  kan de se hvordan varmen utvikler seg hvis det er vanskelig å få med seg hvor det ulmer eller hvordan brannen går. Dette skal gjøre bilene spesielt godt egnet til tunnelbranner.

De 37 kjøretøyene som skal deles ut til brannvesen senere i år er nå satt i produksjon. 12 av disse er store brannbiler. Og for første gang i brannvesenets historie bygges disse 12 bilene etter felles spesifikasjoner som en prosjektgruppe har definert som «fremtidens brannbil». Les mer på VG.no...

RESPONSTID MÅ FORSKRIFTSFESTES

Delta og Ambulanseforbundet har gitt sitt høringssvar til NOU 2015:17 Først og fremst.

- Dette er en viktig høring hvor vi har vektlagt betydningen av at responstidene bør forskriftsfestes. Vi krever også at nye kompetansekrav til ambulansepersonellet bør følges opp i utdanningssystemet.

Dette sier Ola Yttre, leder av Ambulanseforbundet i Delta.

Han støtter behovet for mer forpliktende avtaler mellom kommuner og helseforetak for å ivareta en rask og helhetlig behandlingskjede. Yttre mener høringen Først og fremst, som er ledet av tidligere fylkesmann Ann-Kristin Olsen, ivaretar trendene og utviklingstrekkene og gir gode svar på disse. Les mer på Ambulanse.no...