Info

Påloggingsfunksjonen til nettsiden er fjernet, grunnet ombygging til å vere en ren infoside om organisasjonen.

Dokumenter

Støttespillere

  

RapidSSL SEAL 90x50

Vold og trusler mot ambulansepersonell - ett økende problem

Vold og trusler mot ambulansepersonell skjer stadig oftere. Det er et økende globalt problem og som også rammer ambulansepersonell i Norge.

Liv Tørres, direktør ved Nobels fredssenter, innledet seminaret som Røde Kors arrangerte om vold og trusler mot ambulansepersonell i Sverige og Norge som ble holdt 10. november på Nobels fredssenter.
- Vi lever i en verden hvor konfliktbildet ser annerledes ut. Det er et komplekst bilde hvor vi har konflikter på andre områder. Vi har konflikter mellom øst og vest, religiøse konflikter, konflikter hvor regionale aktører kjemper lagvis, eksempelvis som i Syria. Vi opplever nå også angrep på folkeretten hvor normsystemet som er laget for krigføring er under angrep. Nå er også Røde Kors og Røde halvmåne selv skyteskive, og humanitærretten er derfor under angrep, sier Tørres.

Les mer: Vold og trusler mot ambulansepersonell - ett økende problem

«Ambulansetensta til Helse Førde er ikkje berekraftig»

Tenesta blir stadig dyrare og helseføretaket strevar med å rekruttere til dei minste stasjonane. Dermed kan det vere duka for nye rundar om framtida til ein del av ambulansestasjonane i Sogn og Fjordane.

Nye krav og strengare arbeidstidsordningar har ført til titals fleire tilsette i ambulansetenesta dei seinare åra, likevel er det krevjande å rekruttere til ambulansestasjonar som har få oppdrag.

Administrerande direktør Jon Bolstad fryktar utgiftsveksten går utover andre viktige sjukehusoppgåver.

– Vi brukar mykje ressursar på beredskap i Sogn og Fjordane, og det har auka mykje dei siste åra. Vi kan ikkje kome i ein situasjon der ein brukar ein uforholdsmessig stor del på beredskap, slik at det går ut over andre tenester.

For to år sidan foreslo administrasjonen i Helse Førde å redusere talet på ambulansestasjonar . Den gongen fekk dei ikkje gjennomslag i styret. Les mer på Nrk Sogn og Fjordane...

 

 

Norsk Luftambulanse AS skal drive alle legehelikopterbasene i Norge fra 2018

luftambulanseDRØBAK 30. juni 2016. Norsk Luftambulanse AS (NLA AS) er tildelt kontrakten for drift av de tolv legehelikopterbasene i landet. Det ble kunngjort av Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS torsdag kveld.

Kontrakten starter 1. juni 2018, og løper i seks år med mulighet for forlengelse i ytterligere fire år. Norsk Luftambulanse AS vant anbudet i konkurranse med tre andre operatører.

– Vi er utrolig glade for å ha fått tildelt denne kontrakten, og er svært ydmyke over oppgaven vi nå står ovenfor. Det blir krevende, men vi vet også at vi har den nødvendige kompetansen og ressursene som kreves. Vi vet at vi har konkurrert mot tre dyktige operatører i denne anbudsrunden.

– I dag er det en gledens dag for oss, og i morgen starter arbeidet med implementering. Vi ser frem til å samarbeide med Luftambulansetjenesten ANS slik at vi i felleskap kan styrke luftambulansetilbudet til pasientene, sier Lars Kobberstad, konstituert administrerende direktør i Norsk Luftambulanse AS. Les mer på Norsk Luftambulanse sine nettsider…

 

 

Åtte av ti setter i gang HLR

Midt-Norge er i Europa-toppen på hjerte- og lungeredning. Det redder liv.

 

Når en person får hjertestans har en person startet med hjerte- og lungeredning (HLR) før ambulansen kommer i åtte av ti tilfeller i Midt-Norge. Det gjør at Midt-Norge er på landstoppen, viser ferske tall fra Helsedirektoratet.

- Midt-Norge ligger i Europa-toppen når det gjelder å sette i gang hjerte- og lungeredning. Dette er et høyt tall internasjonalt og best i Norge, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet.

- Forskjellen mellom liv og død

42 prosent av personene som blir gitt HLR får tilbake hjerterytmen.

- Det betyr forskjellen mellom liv og død. Sjansen for å overleve reduseres for hvert minutt hvis man ikke gjør noe. Det er derfor viktig at personer starter med HLR. Det øker sjansen for å overleve betraktelig, sier Guldvog.

Helsedirektøren mener nordmenn er flinke til å ringe nødnumrene og får veiledning fra dem.

- Tross store distanser i Norge så ligger vi godt an fordi at det er mange som tar ansvar i slike situasjoner. Flertallet starter effektiv HLR før ambulansen er på stedet, sier han.

Les mer på Adressa.no

 

Rapport: – Det nye naudnettet er sårbart og lite robust under ekstremvêr

Norge sitt nye naudnett viste klare svakheiter. Det er konklusjonen til Det Norske Veritas, som har granska korleis naudnettet fungerte under ekstremvêret «Tor».

MISTA KONTAKTEN: Det nye digitale naudnettet som no er rulla ut til heile landet, gjer at alle naudetatane kan kommunisere. Men då vinterstormen «Tor» herja, fall fleire av basestasjonane ut.

I januar i år slo «Tor» innover Vestlandet. I fleire område vart dette den første store testen på det digitale naudnettet som har kosta fleire milliardar kroner.

No viser ein Veritas-rapport tinga av Direktoratet for nødkommunikasjon at til saman 175 naudnett-basestasjonar vart sett ut av spel etter uvêret.

Nokre av desse hadde eit avbrot på berre få minutt. 120 basestasjonar var ute i meir enn 10 minutt.

«Det største antall basestasjonar med utfall for Nødnett var rundt midnatt natt til 30. januar og store område var utan dekning.», heiter det i rapporten.

"Vi har merka at det ikkje var så robust som vi kanskje hadde håpa og trudd", seier Tor Helge Lyngstøl, Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon.

Direktør Tor Helge Lyngstøl i Direktoratet for naudkommunikasjon legg ikkje skjul på at dei har ein jobb å gjere.

– Vi bør sjå på basestasjonane som har falle ut, og sørge for at stasjonane vi no ser er sårbare, ikkje får store konsekvensar for andre basestasjonar viss vi skulle få utfall. Kort sagt prøve å prioritere dei tiltak innan for dei rammene vi har, slik at det blir best mogleg robust, seier Lyngstøl til NRK. Les mer på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider...

 

Beredskap mot drukningsulykker

Dagens lokalisering av redningsdykkerberedskapen er for tilfeldig til at den kan kalles landsdekkende. I tillegg til å vurdere forsterkning av dykkerberedskapen, mener DSB at styrket evne til overflateredning og forebyggende tiltak kan bidra til færre drukningsulykker.

De siste årene har det gjennomsnittlig omkommet ca. 90 personer hvert år i Norge som følge av drukning.  Redningsdykkerberedskapen er fordelt på 18 steder spredt rundt i Norge. 16 av disse er brann- og redningsvesen, mens to er frivillige aktører.

Det finnes ingen nasjonale krav om redningsdykkerberedskap. Den enkelte kommune er pliktig til å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser som også omfatter behovet for eventuell beredskap mot drukningsulykker.

– Vi er opptatt av at alle innbyggere skal ha en tilstrekkelig sikkerhet mot drukningsulykker. Det er imidlertid vanskelig å konkludere med om det er hensiktsmessig å etablere redningsdykkerberedskap i alle landets kommuner, sier assisterende direktør Per K. Brekke i DSB.

Redningsdykking utøves av personell med kort responstid, som er opplært til å rykke ut med et spesialtrent redningsdykkerteam til et skadested og dykke ned til 30 meter for å redde menneskeliv.

– For mange brann- og redningsvesen er det et godt alternativ å etablere overflateredning, som både er rimeligere og i mange tilfeller tilstrekkelig for å redde liv og helse. Vi mener det er viktig å styrke brann- og redningsvesenets evne til å drive overflateredning, sier Brekke. Les mer på nettsidene til DsB.no...