Dårlig nødsamband setter liv og helse i fare.
Utrykningspersonell kan komme til å si nei til oppdrag der sambandet ikke fungerer.
-
Nå er det like før vi må si stopp. Det elendige sambandet gjør
redningsoppdrag farlige, både for oss livreddere og publikum. Når folk
som har som hovedoppgave å redde liv, vurderer å måtte si nei til
oppdrag pga. de farer som dårlig samband medfører, er det alvor, sier en
oppgitt Lasse Hermansen, som i 10 år har stått i spissen for 27 000 nødhjelpere
i landet fra ambulanse, brann og politimannskapene.
Nå
slår lederen av Utrykningspersonellets Fellesutvalg-Norge alarm. Lasse
Hermansen har fått nok av beslutningsvegring hos myndighetene.
- I snart 10 år har vi utredet nytt nødsamband. Det er brukt nærmere 125 millioner i forberedelser. Men tror du regjeringen makter å treffe en beslutning, spør Hermansen, som heller ikke på årets statsbudsjett fikk midler til nytt sambandsutstyr for nødetatene politi, brann og ambulanser.
Også
i Datatilsynet har alarmklokkene gått. Politidirektoratet har fått seks
måneder på seg til å sørge for forslag til et bedre personvern over
politiradioen. Etter at det er blitt lovlig å avlytte politisambandet,
kan gud og hvermann høre på, noe som setter begrensninger på hvilke
opplysninger som politiet kan sende over nettet. Datatilsynet krever raske
sikkerhetsgrep for å hindre at sensitive personopplysninger kommer på
avveie. I dag må mange som er ute på skarpe oppdrag bruke egne
mobiltelefoner i stedet for det taktiske sambandet som supplement for
svakheter i dagens system.
Åpent samband gir kriminelle et forsprang. Vi risikerer å miste spor, viktige beslag og i verste fall komme til adresser der kriminelle har forberedt seg til kamp.
For
helsevesenet betyr denne ”åpenheten” at de syke daglig får spredd
detaljerte beskrivelser om seg selv, sine lidelser, familiære forhold og
andre intime detaljer rundt i nabolaget til en hver tyvlytter og
sladrehank.
Brannvesenet
har et stort behov for datainformasjon i anledning miljøulykker,
tunnelulykker relatert til jernbane og vei samt bygningsinformasjon ved
branner og redningsoppdrag.
Blålysetatene
bruker gammelt og ufunksjonelt utstyr. Episoder der sambandet faller ut
inntreffer stadig oftere. Utrykningspersonellet kvier seg mange steder for
å gå inn i ”svarte soner” hvor sambandet fungerer dårlig. Det er
tilfeldig hvor vi har dekning. Det finnes områder i Norge som har 0 %
dekning.
- Til syvende og sist går dette ut over sikkerhet og helse for publikum. En trussel mot samfunnssikkerheten, sier Hermansen, som er redd at sambandsproblemene kan få katastrofale følger i en nødssituasjon. Hvis ikke regjeringen gir klare signaler om et nytt nødnett i løpet av året, tør jeg ikke svare på hvilke konsekvenser dette vil få både for utrykningspersonellet og publikum.